Løvstakken er det høyeste fjellet i Bergen vest for sentrum, og
ligger slik til at en har utsikt til alle bydeler med unntak av Arna.
Fjellet er svært populært og ligger så midt i Byen som noen av de andre
byfjellene. Det går stier opp fra omtrent alle kanter, de fleste av de
er gode. Løvstakken kan brukes som et "opp og ned" fjell, men du kan
også følge ryggen sørover mot Gullsteinen. Den lengste turen får du om
du begynner/slutter på Gyldenpris og går helt til Kråkenes eller
Bønestoppen. På toppen er det en stor varde og mange flotte plasser hvor
du kan hvile beina og/eller ta deg en matbit mens du nyter utsikten.
Jeg parkerte på plassen ved Krohnegården og fulgte grusveien som
går over til sti et stykke innover marka. Sist gang jeg gikk her
var klokka 23 med hodelykt, og det var triveligere her nå :)
Dette er forresten den ruten jeg har gått flest ganger til
toppen, og har mistet tellingen over hvor mange det har blitt
til nå... Denne gangen lå det litt snø på bakken, men det var
ikke spesielt glatt opp den første kneika mot Ravnefjellet. Myra
var også frosset, så den var ikke så gjørmete som den pleier å
være. I dag valgte jeg, merkelig nok, den første avstikkeren på
stien opp mot Løvstakken (den med litt klatring i fjellet). Det
var ikke så lurt, for isen og snøen lå godt, og jeg var farlig
nær å skli ned et par ganger. Videre oppover gikk det så det
"suste", og jeg kom til toppen ganske raskt. Denne gangen gikk
jeg inn mot toppen fra øst, og var helt alene på toppen. Ned
igjen brukte jeg 20 minutter, snøen var såpass hard og ga godt
feste så det var ikke noe problem å løpe nedover.
Dette er en fin rute for de som "bare" vil opp på Løvstakken.
Kort vei, god sti og overkommelig stigning.
Fikk en "god" ide om å ta en tur på Løvstakken før det ble
mørkt, og satte i vei til Rosenlund. Gikk oppover i granskogen
på en helt grei sti. Kom så til slutt inn på en av de stiene som
er merket på kartet, bare for å finne ut at de er like unøyaktig
tegnet som vanlig. Peilet meg inn på høyspentmastene som i alle
fall var tegnet på kartet, og traff til slutt stikrysset der
stien fra Gullsteinen/Kråkenes kommer.Her gikk stien på steinete
underlag til den til slutt svinger inn i tjukkeste granskauen.
Siden det allerede var begynt å bli mørkt var det stummende
mørke inne i skogen, men det er ikke lange biten dette er snakk
om. På andre siden av skauen er det satt opp noen tau i fjellet
så du har noe å holde deg i i noen bratte skrenter oppover.
Siste stykket opp gikk raskt og greit, og tok en velfortjent
hvil på toppen. Så begynte "morroa". Jeg hadde aldri før gått
opp/ned på Melkeplassen og tenkte dette var kvelden for dette...
Det var nå begynt å bli så mørkt at når jeg kom ned fra
snaufjellet og inn blandt trærne så jeg ikke så mye. Den
mikroskopiske Magliten jeg hadde med gav ikke nok lys. Selv med
GPS klarte jeg å rote det skikkelig til, og i stedet for å gå
ned den vanlige veien mot Krohnegården og så svinge av mot
Melkeplassen, havnet jeg videre på en sti jeg aldri hadde vært
på før. Jeg tenkte vel at det var stien til Melkeplassen, og da
jeg etter et stykke skjønte at det var feil orket jeg ikke snu
og ville heller ikke kaste bort den siste rest av lys på å gå
tilbake. For å gjøre en lang historie kort så løp jeg nedover
stien og prøvde å holde den over myrene hvor den var helt
utydelig, og til slutt kom jeg ut på Gyldenpris! Det var ikke
helt planen, og jeg måtte jo hjem igjen også. Jeg hadde 25Kr i
lomma, nok til en bussbilett over Melkeplassen, men den gikk med
til en flaske vann i stedet :)
Stien husker jeg ikke så mye av, annet enn at den er utydelig og
går over myrterreng, men det er sikkert mye bedre i dagslys :)
Starter på Krohnegården som mange ganger før og fulgte den
vanlige ruta til toppen. Ruta fra toppen og sørover er beskrevet
over, men før jeg kom til stikrysset etter den "tjukke
granskauen" tok jeg ned en sti sørover mot "Langatjørna". Ved
utløpet av tjernet svingte jeg over på en sti mot vest, ellers
ville jeg kommet ned på Haneborg/ Øvre Kråkenes. Fulgte denne
stien som ser ut til å være en merket skiløype. Planen var å
komme opp på Gullsteinen, men etter litt klabb og babb havnet
jeg på Gullstølen i stedet, og orket ikke snu og gå opp igjen. I
stedet for å gå rett ned til Bønestoppen tenkte jeg at jeg
skulle gå mot sør og rett gjennom skogen over mot Bønestoppen.
Det kartet ikke viste var at det var en bratt skrent som jeg
aldri "fikk helt taket på", og endte til slutt opp helt nede i
Gullstølen. Da var det bare å dreie rundt og følge en ny sti opp
på nedsiden av skrenten :p På Bønestoppen ble bussen
hjem igjen litt for fristende, og jeg fikk være med selv om jeg
så ut som om jeg hadde falt i en myr (og det hadde jeg jo).
Dette er en flott tur for de som vil "røre" seg litt og bor i
nærheten av området. Så fort du kommer deg inn på stiene er det
flott og variert terreng, og en skal egentlig ikke tro at en er
midt i Bergen.
Krohnegården - "rett opp" til Løvstakken - Rosenlund
I kaldt, men fint vær fikk jeg lyst til å gå "rett opp" på
Løvstakken fra nordvest. Jeg har tenkt på dette mange ganger, og
har blinket ut en rute opp fjellsiden fra Krohnegården. Startet
ved parkeringsplassen på Krohnegården og gikk rett mot toppen.
Der gressletten på Krohnegården slutter ble det tykk granskog,
og bratt med en gang. Det gikk greit å sno seg mellom grantrærne,
men det var flere loddrette skrenter som ikke gikk an å klatre,
så da ble det bare å følge de diagonalt til jeg fant en passende
kløft. Jeg fikk litt hjelp av noe dyretråkk innimellom, men
stort sett er dette området totalt urørt av menneskeføtter.
Halveis til toppen i det jeg klatret opp en kløft og opp på et
platå var plutselig "dyretråkket" litt for bredt, og jammen meg
var det ikke fotavtrykk i sølen også. Skal innrømme at jeg ble
litt skuffet, for her hadde jeg blinket ut den mest overgrodde
og bratteste ruten opp på Løvstakken, og hadde ikke akkurat
ønske om å gå der andre har gått før... Vel, sånn er livet
på et bynært fjell, stier og folk finner du over alt. Stien var
i alle fall grei, og snodde seg oppover fra tregrensen til
toppen, forbi noen virkelig bratte skrenter på mer enn 30m fall.
Var på toppen litt før 22, hadde da brukt en halvtime opp med
ganske mye dill-dall underveis. Selv om det var sol og det står
juni på kalenderen var det skikkelig surt på toppen. Frøys rett
og slett fingrene av meg. Jeg hadde tenkt å følge samme sti ned
igjen for å finne ut hvor den egentlig startet, men som vanlig
dukket det opp et mer spennedne veivalg underveis og jeg karret
meg ned en sti/steinrøys til Rosenlund. Derfra var det bare å
følge veien tilbake til Krohnegården og utgangspunktet.
Dette er en rute som kan anbefales for de som er litt "lei" av
Løvstakken. Jeg vet som sagt ikke helt hvor stien egentlig
starter, men det går jo an å ta trackloggen min baklengs og bare
følge stien i stedet for bushen siste stykket ned til
Krohnegården.
For andre dag på rad var ble det Løvstakken. I dag var det
praktiske årsaker til besøket, leverte bilen til service på
Minde og fant ut at det var like greit å gå hjem til
Fyllingsdalen over Løvstakken. Hadde ganske store problemer med
i det hele tatt å finne en stistart på Mindesiden av Løvstakken,
og endte til slutt opp i Grønnestølen. Heller ikke her var det
noen tydelig stistart, så de første meterene av trackloggen går
bare rett opp fjellet. Overgrodd og såpass bratt at feste ikke
var det beste, men ved kraftledningen kom jeg inn på stien som
var tegnet på kartet. Stien er av god kvalitet og stigningen er
snill, noe særlig mer er det ikke å si om den saken. Siden jeg
tok "feil" rute ned fra Løvstakken i går, og fremdeles lurte på
hvor den stien jeg fant da egentlig startet så var dagen i dag
en gylden anledning til å finne det ut. Denne stien ned fra
Løvstakken til Krohnegården er ganske utydelig, og jeg bommet
faktisk i dag også fordi jeg rett å slett ikke registrerte
stikrysset. Jeg sjekket hele tiden kartet, så det ble raskt
rettet opp. Denne stien er smal og lite brukt, men ruten den
følger langs skrentene på nordvestsiden av Løvstakken er
spennende. Det stykket av stien jeg ikke gikk i går var vått og
gikk over myrområder og var sånn sett ikke noe særlig. Og stien
kom til slutt ut på "hovedruten" opp til Løvstakken fra
Krohnegården. Med tanke på bushingen jeg gjorde i går og
kvaliteten på stien så kan de nesten like gjerne følge
gårsdagens "snarvei".
Ruten fra Grønnestølen til Løvstakken er god og grei sti, ruten
ned til Krohnegården er mer så som så, men et spennende
alternativ til "hovedveien".