Skjeggedal - Mosdalsbu - Mosaskornuten - Einseten -
Langavannet - Nibbenuten - Reinaskorsbu - Storenuten -
Mågelitopp - Skjeggedal
|
Dato (siste): |
5-7.06.2009 |
Last ned ruten til GPS (tracklog i GPX-format)
|
Lengde: |
40 km |
Se ruten på N50.000 kart |
Total stigning: |
3000m |
Tid: |
2 dager |
|
Terreng: |
DNT sti, utenfor sti, snø |
|
|
|
Denne turen har vært planlagt i lang tid, helt fra jeg fikk
boken "Opptur Hordaland" og fant ut hvor bildet på omslaget var
tatt. Jeg reiste denne gang sammen med en gjeng fra jobb, og vi
dro opp til Skjeggedal på fredag kveld. Det er skiltet fra RV13
i Tyssedal opp mot Skjeggedal, og kjører du veien helt til enden
(forbi Mågelibanen, og til høyre over dammen) kommer til
til slutt til en parkeringsplass ved Åsen hyttefelt. Herfra er
det merket DNT sti opp til Mosdalen og har en stigning på 550m
opp til Mosdalsbu/Mosdalsvannet. Vi tok det veldig "piano"
oppover med mye fotografering og somling. Etter en kjapp
avstikker til Middagsnuten (1064moh) var vi framme ved Mosdalsbu.
Vi hadde fått beskjed av Bergen Turlag at hytten var
uproviantert, men det var feil. Det bugnet ikke av mat, men mer
enn nok. Vi hadde med alt vi trengte og avsluttet dagens korte
etappe med middag og litt drikke. Sovnet til månen som så vidt
kom opp over Bleikaberg (1518moh) sør i Mosdalen.
Lørdag morgen våknet vi til fantastisk vær, ikke en sky på
himmelen. Fikk i oss frokost og ryddet ut av hytten før vi
trasket av gårde østover. Dagens etappe var lang, helt rundt
sørsiden av Ringedalsvannet til Reinarskorsbu. Dette er en
etappe på 16km og est. 8 timer, på sommerruter vel og merke.
Snøen lå fra 11-1200 meter så dette kom til å bli en lang dag.
Det hindret oss ikke i noen toppturer underveis, og mens jeg og
en kar til la turen oppom Mosaskornuten gikk resten av følget
mot Einseten hvor vi skulle møtes før vi fortsatte. Vi gikk
rundt østsiden av Mosdalsvannet og hadde ikke egentlig noen plan
for hvordan vi skulle komme oss opp på Mosaskornuten. "Problemet"
er at det er 200m bratte vegger fra nordøst til sørvest, og vil
du ikke klatre er det langt rundt. Etter et par kjappe
avgjørelser bestemte vi oss for å klatre rett opp det bratteste
henget på hele fjellsiden. Det går en del hyller og skar i
fjellet, og vi mente vi hadde en mulig rute opp. Det gikk
forholdsvis greit, men et par steder måtte vi av med sekkene,
klatre opp/rundt og heise utstyret opp. Mot toppen lå det snø i
ruten, og siden det var tidlig på dagen og i nord/skyggesiden
var snøen knallhard. Faktisk så hard at det ikke gikk an å
sparke seg spor/fotfeste, og med 50-60 graders helling og uten
klatreutstyr måtte vi improvisere litt. Tok med oss noen små
stein og brukte disse som "øks" for å hugge ut små trinn i snøen...
Kanskje ikke akkurat noen anbefalt metode, men det fungerte og
etter en times klatring var vi endelig oppe. Det er lenge
siden jeg har klatret, og fingertuppene var rimelig såre etter
klatringen. Vi kom opp på det platået som heter Reinanuten,
og her skinte solen igjen og det var fort gjort å komme seg
østover og opp på Mosaskornuten. Flott ustikt fra toppen mot
Hårteigen og massevis av nærliggende topper.
Etter noen minutter på toppen så vi at resten av følget var
kommet seg opp på Einseten, og for ikke å oppholde de lengre enn
nødvendig var det bare å komme seg videre, eller ned. Vi støtte
raskt på samme problemet som på vei opp, det er bratt som fy ned
på nordsiden, og vi måtte gå 2km østover før vi fant et
forsvarlig sted å gå ned i dalen mellom Einseten og
Mosaskornuten. Når det var gjort satte vi fra oss sekkene nede i
dalen og gikk opp på Einseten for å møte de andre. Etter noen
minutter på toppen bar det ned igjen til sekkene, og i samlet
flokk fortsatte vi videre på dagens rute. Som sagt var
været perfekt, og snøen lå overalt... og begynte å bli løs
finværet. DNT merkingen stakk opp her og der, og med ørten kart
og GPS'er var det ikke noe problem å følge ruten. Ved Floren var
det en del elver som gikk under snøen, og også for å slippe og
gå ned et stykke for så og måtte ta det igjen på andre siden av
dalen karret vi oss opp fra dalen, altså et stykke sør for DNT
stien. Folk begynte å bli sulte og slitne, men "turlederen"
pushet på for å i alle fall komme oss over dammen ved
Langavannet før vi tok pause. ca 16:00, 6 timer etter avmarsj
fra Mosdalsbu, tok vi dagens første rast ved en av hyttene som
ligger øst for dammen. Det var vel ingen i turfølget som
fremdeles var tørr på føttene, og hvert eneste gram av voks på
støvlene var som sandblåst vekk. Det var i alle fall ingen vits
å smøre støvlene nå, så våte som de var. Her var det også utedo
som ble flittig benyttet :)
Etter en lang og god rast og vel vitende om at det var langt og
mange timer igjen til Reinaskorsbu var det bare å fortsette.
Fremdels gikk ruten nesten utelukkende i snø, men DNT merkingen
fikk vi med oss. Turen gikk opp "Rjupehalsen" og vi krysset
dammen ved Nibbehylen, før vi fortsatte oppover mot hytten på
Nibbenuten. Det stikker opp ett eller annet merkelig rør på
toppen av Nibbenuten, ved siden av hytten og selv om det var
mange gode forslag fant vi vel aldri ut hva det var. Her,
av alle steder, var det også mobildekning for første gang siden
vi parkerte bilen og det ble sendt noen statusmeldinger når vi
hadde sjansen. Nå var de fleste ganske utmattet, og humøret var
ikke like entusiastisk som tidligere på dagen. Jeg regnet alle
avstander og høydemeter i brøkdeler av en tur på Fløien, men
dette var nå gjennomskuet og det fungerte ikke lengre med at
neste topp på ruten "bare var en tur halvveis opp på Fløien" :)
Nibbenuten ligger litt utenfor stien, og for å komme oss ned
igjen på stien måtte vi ned fra Nibbenuten. Vi gikk ned på
nordsiden mot et lite vann og en hytte, og akkurat her var det
litt for mye snøfonner og helling, men med forsiktige steg kom
vi oss ned uten problemer. Videre innover slettene fra
Nibbenuten til Reinadalen gikk det egentlig på stahet, folk var
våte på beina og så seint på kvelden var vi i solskyggen og
spesielt varmt var det heller ikke. Etter endelig å ha rundet
siste høydepunktet før nedstigningen til Reinaskorbu kom humøret
tilbake. Solen var der igjen, og vi fant noen utspring fra
fjellet med 800m fritt fall ned mot Ringedalsvannet og det ble
noen manndomsprøver (N60 07.351 E6 45.356) og en del bilder ble
knipset. Det var nå bare et lite stykke igjen til Reinaskorsbu
og det gikk som en lek, men så oppdaget vi at det kom røyk fra
hytten. Vi hadde ikke sett folk siden vi kjørte forbi
Mågelibanen på fredag kveld, og så skulle det være folk helt her
inne! Hytten har bare 6 sengeplasser, + 2 madrasser og
siden vi var 6stk i følget håpet vi på at det ikke var alt for
mange her allerede. Det viste seg å være 3 stykker, nederlendere
som skulle "gå litt over Hardangervidden" eller noe sånt, og
fant ut at det var (for mye) snø her oppe :) Vel vel, vi
invaderte hytten. Våte, sultne og illeluktende
dekorerte vi hytten med våte klær, pils ble åpnet og middagen
putret i gryta. Denne hytta skulle også være uproviantert i
følge Bergen Turlag, men også her var det et lite utvalg
proviant. Med en mann allerede "down" på senga forsvant maten i
en fei, og folk var så trøtte og slitne at jeg for første gang
har opplevd voksne menn som takker nei til øl. Ikke fordi de
ikke har lyst på, men fordi det ikke "tør" av den grunn at de
kommer til å gå rett i bakken :)
Vi var en person for mye i forhold til antall sengeplasser, og
siden jeg både hadde skikkelig sovepose og heller ikke orket å
vente på at de skulle rydde plass til madrasser på gulvet "meldte
jeg meg frivillig" til å sove ute under åpen himmel. Brettet ut
liggeunderlag, sovepose og fjellduk i lesiden av hytta og
husker ikke så mye før solen tittet opp over fjelltoppene i 6
tiden neste morgen. Jeg sovnet igjen (i sola) og våknet ikke
igjen før nærmere 9. Med tanke på hvor mye kondens som var på
vinduene i hytta var jeg ganske glad jeg hadde sovet utenfor i
frisk luft. Frokost ble laget og klærne fra i går som ikke
akkurat hadde tørket inne i løpet av natten ble forsøkt tørket
ute i sola.
Først gikk vi et stykke tilbake på gårsdagens rute for å få med
oss Preikestolen. Vi prioriterte mat og hvile framfor morro i
går kveld, og måtte altså tilbake til severdighetene
Preikestolen og Trolltunga i dag. Vi tror vi fant det som er
Preikestolen. Det er så mange kanter med fritt fall ned mot
Ringedalsvannet at det ikke er lett å vite om akkurat den eller
den hyllen heter Preikestolen. Sånn sett mener jeg den
meterbrede steienen noen av oss stod ute på i går kveld er mer "prekestol"
enn de store platåene. Så bar det videre til turens høydepunkt,
Trolltunga. Mens Preikestolen ligger 6-700m sør for Reinaskorbu
ligger Trolltunga 300m nord for hytta. Her var det i alle fall
ingen tvil om at vi var kommet til rett sted, for Trolltunga er
så markant at det ikke går an å ikke skjønne at du står på den.
Selve steinblokka heller nedover/innover fra kanten, og selv om
det var skikkelig barskt å stå på tuppen var det mye verre på de
platåene som heller nedover mot/utfor kanten. Obligatoriske bilder i
alle vinkler ble tatt før vi fortsatte med kursen mot
Mågelibanen og veien hjemover.
Det var ikke mange som hadde "krutt" i beina i dag, med unntak
av meg selv, og jeg skulle ha en topptur til før turen kunne
avsluttes. Storenuten på 1515moh ligger mellom Bersavannet og
Ringedalsvannet og oppstigningen gjøres fra sør, altså omtrent
fra DNT stien vi gikk på. Jeg forlot resten av turfølget og
blinket meg ut en rute langs noen diagonale linjer i fjellsiden.
Etter å ha rundet en topp på 1465moh uten navn gikk det ned i en
liten dal mellom denne toppen og Storenuten, før det igjen gikk
slakt oppover mot varden på Storenuten. Her i sørsiden var snøen
skikkelig våt, og det var seigt som fy mot toppen. En liten
pause på toppen for å nyte utsikten, planlegge ruten ned igjen
og speide etter resten av turfølget nede i dalen ved "store
floren". Turfølget så jeg ingenting til, og hadde heller ikke
noe å speide med... Storenuten er (for?) bratt på nord og
vestsiden, og jeg hadde verken lyst til å klatre alene eller å
gå samme ruten tilbake... det ble derfor en del fram og tilbake
og ymse forsøk på nedstigning i retning sørvest. Jeg fant noen
snøfonner, renner og skar som var overkommelig og var til slutt
nede på 1300m. Av en eller annen grunn ville jeg beholde denne
høyden i stedet for å gå ned i "store floren" og lete etter
resten av turfølget, så jeg endte til slutt opp på DNT stien fra/til
Hærevarden og gikk ned mot Gryteskar/Mågelitopp under
Trombeskarhøgdi. I stikrysset ved Trombeskaret var det fremdels
ikke noe tegn til resten av følget, og selv om det var
dagsferske spor i snøen klarte jeg ikke tyde om det var kjente
eller ukjente folk som hadde tråkket forbi her. Uten
mobildekning og muligheter til å få kontakt med resten av
gjengen antok jeg at de hadde kommet seg ned til Mågelitopp, så
jeg bare fortsatte nedover Gryteskaret.
Til slutt kom jeg fram til Mågelitopp, men der var det ingen
kjente fjes. Jeg fikk skiftet til tørre klær og la meg bare til
å hvile på benkene mens jeg ventet på de andre. De kom til
slutt, og siden vi hadde en avtale om å bli kjørt ned med banen
1800 var det bare å smøre seg med litt tålmodighet. Banen så
såpass tøff ut at det var verdt litt venting. Omtrent kl 1800
fikk vi som avtalt en tur med banen, og du verden så gøy.
Hellingsgraden, konstruksjonen i treverk, og skinnegangen var
bare enda en opplevelse på turen. Turene med banen ned koster
ikke noe, og opp koster vistnok 30Kr. Banen går bare på noen få
tidspunkter i helgene. Nede i Skjeggedal var det bare å hente
bilene og pakke sammen før vi dro til Odda for å fråtse i
burgere :)
Denne turen har rett og slett vært helt fantastisk. Flott natur,
mange topper, flott vær, spektakulære severdigheter og godt
selskap. Trolltunga og Preikestolen er så utrolig mye mer
spektakulært en "den fjellhylla" i Lysefjorden. I tillegg
steinen ved N60 07.351 E6 45.356 som er helt "syk". 1 meter bred
og 800m fritt fall ned på begge sider av steinen. Skjeggedal er
vel ikke like sentralt som Stavanger og Lysefjorden, men er det
luftige fjellhyller du er ute etter så er Trolltunga og
Ringedalsvannet stedet framfor Lysefjorden. |
|
|