Arna - Kvamsdalen - Norhytta - Grøntua - Vikinghytten
- Jordalskaret - Rundemanen - Blåmanen - Midtfjellet - Bergen
|
| Dato (siste): |
03.11.2007 |
Last ned ruten til GPS (tracklog i GPX-format)
|
| Lengde: |
18,6 km |
Se ruten på N50.000 kart |
| Total stigning: |
800m |
|
| Tid: |
7:00 time(r) |
|
| Terreng: |
Alt fra asfaltert vei til bekkefar og
gjørmete myrer |
|
| |
| |
Jeg hadde tenkt lenge på denne turen, og en lørdag våknet jeg og
tenkte at dette var en like god dag som alle andre. Været var
ikke noe å skryte av, men egentlig helt greit til Bergen å være.
Jeg pakket sekken med både klær og mat og kjørte ned til
Bystasjonen hvor jeg parkerte. Tok første og beste toget til
Arna hvor jeg gikk av igjen. Jeg sleit litt med å finne en grei
vei fra stasjonen og opp Mjeldheimskleiva, men fulte
jernbanesporet på sørsiden av stasjonen, opp på en sykkelvei og
gangbru over. Det var et stykke å gå fra Arna opp mot stistart i
Kvamsdalen, men det var asfaltert vei og gikk radig unna.
Stistart i Kvamsdalen er godt merket, og har du noen som kan
kjøre deg er det kanskje like greit å starte her. Første delen
av stien opp mot Bjørndalen gikk på en traktorveg, videre langs
et gjerde. Det var egentlig bare å følge skiltene mot Norhytta.
Da jeg passerte en åpning i gjerdet og kom ut på en myr var det
vått og stien var vanskelig å følge, etter myra er stien tydelig
igjen og går opp gjennom en trang granskog. Etter granskogen var
det mer åpent terreng, men det meste var vått i dag. Jeg vet
ikke om det er sånn at Bergensere lager stier i bekkefar, eller
om det blir bekkefar etter at det er tråkket en sti, men dette
var "klassisk" bergensstier, med andre ord vått. På vei mot
Norhytta begynner vinden å øke, det bøtter ned med regn og
skydekket lavt, her er det på med votter og lue. Etter en kort
runde rundt Norhytta fortsatte jeg opp dalen mot sørvest, og så
klusset det seg til. Jeg mistet stien flere ganger, og bekkene
var så store at jeg ikke kunne krysse de, så jeg tok enkleste
løsning og gikk rett opp mot Grønetua. Nå dreide jeg nordover og
fulgte varderekken og stien mot Vikinghytten, ca 1km. Vel framme
på Vikinghytten var det tid for lunch, og det var "gode" 2C og
vind. Jeg satte meg i le ved inngangspartiet og skiftet til
tørre klær mens jeg hang svett og fuktig tøy til "tørk" i
vinden. Dagens høydepunkt var å ta på fremdeles fuktig og nå 2
graders undertøy :)
Videre fra Vikinghytten vet jeg ikke helt hva jeg tenkte på,
bommet på den åpenbare stien og gikk for langt nord før jeg
skjønte at jeg måtte dreie vestover. Det ble som vanlig "rett
frem" gjennom busker og kratt, men tok det litt piano siden
dette var "knekke leggen" terreng. Kom tilbake til stien og den
var god og enkel å følge. Gikk rett fram i stikrysset i
Jordalsskaret og opp Hyttelien, og tok også en avstikker bort
til Bergensbakken (en gammel hoppbakke). Ved Rundemannen hadde
jeg egentlig bare tenkt å gå rett ned over Fløyen til
Bystasjonen, men fristelsen for en tur over Blåmannen ble for
stor. Formen var fremdeles ikke så værst. Forsatte stien over
Blåmannen sør og ned mot Brushytten. Igjen hadde jeg tenkt og
bare ta raskeste veien ned over Fløyen, men Fjellhytten og Søre
Midtfjellet hadde jeg jo heller ikke vært på, så da ble det en
tur dit også. I hodet mitt skulle det gå greit å gå fra
Fjellhytten til Fløyen og så ned til sentrum, men fant ut på
veien at det var raskere å gå ned til Skansen. Det var på kartet
:) Stien fra Fjellhytten og ned til grusveien som går fra
Knatten til Fløyen var bratt, smal, glatt og våt. Gikk på trynet
flere ganger nedover de bratteste partiene, det kan jo også ha
en sammenheng med at beina ikke lengre var like "lette" og
spreke. Fra Skansen til Bystasjonen er det kort i luftlinje, men
det er faktisk et stykke å følge veien rundt og ned. Jeg tok
derfor en "spansk" en og turte rett ned gjennom noen hager ned
til Fjellveien og til slutt ned Skivebakken.
Dette var en flott tur selv om været var elendig, utsiken så jeg
ikke noe til. Stiene fra Vikinghytten og ned (for uten
Fjellhytten -> Skansen) er gode, men fra Kvamsdalen og opp til
Grønetua er det ganske vått. Det tar nok en dag for de fleste å
gå denne turen, men uten alle mine avstikkere så bør det gå en
del raskere. Ganske deilig å nesten være "hjemme" ved turens
slutt i stedet for å måtte kjøre hjem igjen, men det er jo bare
smak og behag. Turen "virker" nok andre veien også :) |
|