Nutec - Ørnafjellet - Lyderhorn
|
Dato (siste): |
06.01.2008 |
Last ned ruten til GPS (tracklog i GPX-format)
|
Lengde: |
8,5 km |
Se ruten på N50.000 kart |
Total stigning: |
350m |
|
Tid: |
2:00 time(r) |
|
Terreng: |
Asfaltert vei, varierende og vått
terreng og bart fjell mot toppen |
|
|
|
Det er gode parkeringsmuligheter på Nutec i
Gravdal, og dette var utgangspunktet for dagens tur. Jeg har
vært på Lyderhorn mange ganger før
både fra denne siden og opp fra Loddefjord, men i dag ville jeg
innom Ørnafjellet. Veien opp forbi bommen er asfaltert og det
går raskt oppover. Tok en kjapp avstikker innom kanonstillingene
på Kvarven, og så tilbake på veien. Der veien slutter og det
ligger et inngjerdet militært område kan du enten holde til
høyre og gå ned tretrappen til Skåleviksvannet, men siden jeg
skulle til Ørnafjellet tok jeg til venstre. Jeg kan ikke huske
om det var skiltet eller ikke, men det var ganske innlysende.
Her var det smalere sti og bløtt terreng, men akkurat i dag var
det frost i bakken slik at det ikke var noe problem. De siste
kneikene opp mot Ørnafjellet gikk på bart fjell. Brukte ca 0:30
opp til Ørnafjellet. Det var skikkelig surt på toppen i dag, mye
vind og kaldt, så det ble ikke mange minuttene for å beundre
utsikten. Jeg hadde tenkt meg videre i samme retning som jeg
kom, men det var noen bratte skrenter og dårlig sti, så jeg gikk
ned igjen samme vei som jeg kom opp. På nedsiden av Ørnafjellet
igjen var det bare å følge stien mot
Lyderhorn. Det blåste så godt i kastene over
Banurda at jeg virkelig måtte lene meg på vinden, noe som
resultere i snubling hver gang det løyet noen sekunder. Jeg var
i storform i dag, og småjogget opp fjellet det siste stykket mot
toppen av Lyderhorn. I det jeg kom
opp begynte det å snø. Ikke mye, men akkurat nok til at det
stakk i ansiktet i kombinasjon med vinden. Ellers trors jeg
Lyderhorn skal få det lite ærefulle
stempelet som Bergen mest forsøpla fjell, det flyter med boss på
toppen :(
Det ble altså ingen kosestund på toppen i dag, og siden formen
fremdeles var på topp ble det til at jeg løp nedover igjen.
Denne gangen valgte jeg korteste og enkleste vei, på vestsiden
av Skåleviksvannet. Løping nedover asfaltert vei med fjellsko =
støl i framsiden av låra :)
Dette var egentlig en flott tur. Litt uheldig med været, men det
finnes ikke dårlig vær, bare pysete folk. Fin søndagstur for
store og små, gode stier, grei stigning og fin utsikt. Bare ta
med bosset fra toppen! |
|