Sædalen - Gløvrevannet - Turnerhytten - Haukelandsstikkene -
Indianerstien - Landåsfjellet - Sædalen
|
Dato (siste): |
18.12.2007 |
Last ned ruten til GPS (tracklog i GPX-format)
|
Lengde: |
10,1 km |
Se ruten på N50.000 kart |
Total stigning: |
500m |
|
Tid: |
3:45 time(r) |
|
Terreng: |
Vei opp mot Gløvrevannet, sti av ymse
kvalitet, bush fra Landåsfjellet til Sædalen |
|
|
|
Det er ikke ofte jeg stoler blindt på værmeldingen, men kvelden
før kjente jeg det klødde i beina og jeg sjekket værmeldingen.
Det var meldt drittvær bortsett fra på Vidden hvor det var en
stor sol. Jeg tok de på ordet og morgene etter var det bare å
markere kalenderen på jobb med avspasering og pakke sekken. Jeg
parkerte innerst i Sædalen, omtrent ved bommen. Selv om det var
tidlig på morgenen var det full aktivitet med juletresalg fra
gården, nesten så jeg fikk julestemning. Trasket oppover veien
mot Gløvrevannet i litt for raskt tempo. Det flotte været hadde
jeg ikke sett noe til enda. Krysset dammen mellom vannene og
gikk så oppover ryggen mot Lidskjalvhytta. Så snart jeg hadde
begynt på stigningen oppover ryggen passerte jeg skydekket, og
du verden hadde meterologene rett :) Her var det skyfri
himmel, og sola stod akkurat opp og rundet Livarden- Det var
utrolig fin utsikt med et skydekke som lå tykt alle andre
steder. Lidskjalvhytta er nyrestaurert etter at den ble tatt av
en storm for noen år siden. Navnet er fra Norrøn mytologi, der
Valaskjalv var Odin sitt høysete der han kunne se ut over
verden. Utsikten fra hytta er flott! Fulgte stien videre inn mot
Turnerhytten, før jeg tok en liten tur opp mot
Haukelandsstikkene. Tok en matbit og noen flotte bilder fra
toppen. Jeg måtte rekke et møte på jobb en gang etter lunch, så
Vidden får vente til en annen gang. Gikk tilbake igjen, men
denne gangen ned "Indianerstien". Sleit litt med å finne stien
ned til "Indianerstien", men etter litt klabb og babb havnet jeg
nede i søkket som leder ned mot Vassdalsvannet. Indianerstien er
bratt, smal og glatt og det er derfor satt opp tau/kjettinger på
de vanskeligste partiene. Krysset så vannet på noen steiner og
så bort mot Glasberget, øverst i Korketrekkeren. Fulgte denne et
lite stykke nedover, før jeg tok av mot sør og ned til myrene
nord for Nubbevannet. Dette var ganske vått, og krysset myra ved
å hoppe fra tue til tue. Passerte Baunehytten og Nubbevannet før
Statens Kartverk/Garmin slo til igjen med elendige kart. Jeg
ville en tur bort til Landåsfjellet og en stor stein over Landås
som gir fin utsikt, men fra Nubbevannet og dit gikk til slutt i
bushen og gjennom noen myrer. Heldigvis var myra nesten frosset,
og jeg krysset et par meter vann på tynn, men sterk nok is :) Da
var det klart for dagens siste utfordring, hvordan komme tilbake
til Sædalen. Jeg hadde allerede sjekket kartene og
satelittbilder, men det var ingen sti fra Landåsfjellet og ned
til Sædalen. Jeg hadde med utgangspunkt i satelittbilder blinket
ut en rute som så ut til å gå rundt de mest gjengrodde områdene.
Gikk fra Landåsfjellet og ned på Lysløypen igjen, som jeg fulgte
et stykke nedover. I en sving (ved noen benker?) tok jeg hardt
til venstre (øst) og fulte en liten bekk gjennom myrer og
granskog. Skal du gå her bør du ha kart/GPS eller følge min
tracklog, så kommer du til slutt ut i veien fra Sædalen opp mot
Gløvrevannet. NB: Rett før jeg kom ned på veien passerte jeg
noen bikuber, det var ikke noe problem i desember, men kanskje
ikke så artig på sommeren. Vel nede på veien var det bare å
hoppe i bilen og tilbake på jobb for å rekke møtet. De
andre møtedeltakerene kan være glad det var et telefonmøte,
siden jeg luktet ganske "hest".
Dette er en flott tur med greie stier og ok stigning, med unntak
av det siste stykket fra Landåsfjellet til Sædalen. Dette er
uten sti og rett gjennom tykk og bratt granskog. Det går
selvsagt an å gå rundt, men det blir et stykke lengre. |
|