Svartediket - Isdalen - Hauggjelsvarden - Vardegga - Jordalsskaret
- Våkendalen - Svartediket
|
Dato (siste): |
05.05.2008 |
Last ned ruten til GPS (tracklog i GPX-format) |
Lengde: |
18,9 km |
Se ruten på N50.000 kart |
Total stigning: |
650m |
|
Tid: |
4:15 time(r) |
|
Terreng: |
Grusvei inn til Isdalen, smal sti opp mot
varderekken hvor stien vider er god og tydelig, grusvei fra Tarlebøvannet
og ned til Svartediket. |
|
|
|
Jeg har alltid hatt lyst til å gå opp Isdalen, men det har aldri
blitt noe av det. Hver gang jeg skal opp på Ulriken eller toppene
videre innover har jeg gått opp fra Montana eller Sædalen. Jeg lå
hjemme og så på nyhetene da jeg fikk det for meg å ta en tur ut.
Jeg startet ved Svartediket gankse nøyaktig 19:00 og fulgte grusveien
rundt vannet til Isdalen. I nedre del gikk stien gjennom tett granskog,
og passerte stedet der "Isdalskvinnen" ble drept på begynnelsen
av 70-tallet før stien fortsetter opp "dødsdalen". Bekken var flomstor
og kryssing medførte vading, men ikke noe problem for en med gode
sko. Mot toppen av dalen lå snøen enda, og de siste 100 høydemeterene
gikk jeg delvis på snø og i kanten. Jeg nådde toppen av dalen etter
1:30 og stusset litt på hva som var korteste vei over til Hauggjelsvarden,
men det ble til at jeg fulgte varderekken nordover et stykke før
jeg fulgte en mindre sti sørøst mot toppen. Jeg nådde Hauggjelsvarden
20:45, og med litt fotografering og noe mot tørsten gikk jeg tilbake
mot varderekken. Nå burde jeg sikkert ha gått ned igjen samme vei
eller ned til Montana, men det fristet litt for mye med en tur langs
varderekken og ned Langelien/Hardbakkedalen. Forbi Storfjellet klarte
jeg å la være å ta turen oppom, for nå hadde jeg innsett at jeg
allerede var lovlig sent ute. Det merkes i alle fall at det går
mot lysere tider, for det var ingen problemer med dagslyset enda.
Halvveis over vidden hadde jeg tenkt at jeg på et eller annet vis
skulle komme meg ned Borgaskaret mot Langelivannet, for å kunne
gå ned Hardbakkedalen, men det gikk nok ikke. Fra skaret og ned
var det mye brattere enn jeg hadde forestilt meg, og selv om det
sikkert lar seg gjøre var ikke det ikke tidspunktet å prøve noe
sånt, alene på fjellet uten at noen viste hvor jeg var, kl. 21:30.
Dermed ble det videre langs varderekken over
Vardegga. På mine kart står det tegnet
en sti ned mot Langelivannet fra Langelifjellet, men denne fant
jeg ikke og nå begynte jeg å bli småsur, for videre rundt Tarlebøvannet
er det alt for bratt til å gå ned. Det ble altså en tur helt bort
om Jordalsskaret og "hyttelien" før jeg kunne vende nesen ned mot
bilen igjen. I "hyttelien" (på baksiden/østsiden av
Rundemanen) lurte jeg faktisk på om
jeg skulle gå over Rundemanen og ned
Fløyen for å ikke gå i skyggesiden, men jeg tok sjansen på at det
fremdeles var nok lys til å gå ned Våkendalen. Det var det så vidt,
og på grusveien fra Tarlebøvannet og ned gikk det så fort at det
nesten ble jogging. Tarlebøvannet er forresten tappet helt ned og
det pågår noe arbeid på dammen, ganske artig å se et så stort og
nå tørrlagt vann. Siste stykket rundt Svartediket føltes mye lengre
enn andre veien, men så var jeg ganske gåen i beina også. Kom fra
til bilen igjen 23:15, det var da "vidden" på min måte. 4:15 på
19km, og en grei snittfart.
"Vidden" er en klassisk fjelltur for Bergensere, og den går da fra
Fløyen til Ulriken langs varderekken. Jeg måtte gjøre min vri på
denne turen, og det er en vel så flott tur opp Isdalen. |
|