Svartediket - Hardbakke - Borgaskaret - Langelien - Tarlebø
- Våkendalen - Svartediket
|
Dato (siste): |
22.05.2008 |
Last ned ruten til GPS (tracklog i GPX-format)
|
Lengde: |
11,0 km |
Se ruten på N50.000 kart |
Total stigning: |
400m |
|
Tid: |
2:30 time(r) |
|
Terreng: |
Grusvei, smal/utydelig sti |
|
|
|
I dag syklet jeg innover veien rundt Svartediket fordi jeg
begynner å bli ganske lei av veien, den er rett og slett
kjedelig. Innerst i Svartediket er det faktisk en del muligheter
med tanke på videre turer: Isdalen, eggen opp mot Ulriken og
Hardbakke/Borgaskaret som jeg gikk i dag. Jeg har ofte lurt på
hva skiltet "Hardbakke" som står langs veien var, og det var på
tide å finne det ut. Nå hadde jeg jo syklet hit, og for å gjøre
en lang historie kort så ble det til at jeg bar sykkelen over
skulderen oppover lia mot Hardbakke. Her var stien både bred og
tydelig, men definitivt ikke sykkelterreng. Ved Hardbakke, som i
dag er ruinene etter et gammelt bruk, sluttet den gode stien.
Jeg gikk nordøst gjennom granskogen og opp en skråning til jeg
traff på en smal sti. Det kan være vanskelig å finne noe spor
her, men bare gå nordøst fra ruinene og opp skråningen. Herfra
og opp mot Borgaskaret var stien smal, men det var ikke noe
problem å følge den. Jeg tror nok ikke dette er av de mest
traffikerte områdene i byen. Ved Borgaskaret kan du enten gå opp
skaret og opp mot varderekken over Vidden, eller dreie nordvest
opp mot Langelivannet over Ramberget slik jeg gjorde. På toppen
var terrenget flatt nok til å sykle, men stien var for smal og
gresstuene var for store så det ble til at jeg bar sykkelen over
skulderen helt ned til Tarlebødammen. Tarlebødammen var helt
nedtappet pga. noe arbeid på dammen, og det er ganske artig å se
et helt vann tomt for vann. Fra dammen fikk jeg endelig bruk for
sykkelen igjen, og på grusveien ned Våkendalen gikk det så det
suste. Det gjorde det siste stykket langs Svartediket også.
Turen egner seg ikke på sykkel :) Jeg bar sykkelen mer enn
den bar meg. Turen opp Hardbakkedalen og langs Langelivannet var
forbausende fin, og basert på bredden på stien virker dette å
være et lite brukt brukt område. Turen og stigningen er
overkommelig for de fleste, og burde være midt i blinken for en
famlietur/søndagstur. |
|